Hvilke prøver blir tatt? 

• Blodtypen
• Hemoglobinnivået
• Trombocytter (blodplater)
• Ferritin (tas ved nyregistrering, deretter ved behov minst 1 gang i året)

Det tas også prøver av deg for å teste på:

• Syfilis (ved nyregistrering)
• HIV (hver gang)            
• Hepatitt B og C (hver gang)
• Hepatitt A og Parvovirus B19 (hver gang)

BLODTYPER
Blodbanken trenger alle slags blodtyper, både vanlige og mindre vanlige. 
 
Blodtyper er arvelige egenskaper som er knytter til de røde blodlegemers overflate.
Denne overflaten er sammensatt av et stort antall bestanddeler (molekyler), og mange av disse varierer fra individ til individ.  

De to blodtypesystemene som har størst betydning i transfusjonssammenheng kalles ABO og Rhesus. I ABO – systemet finnes blodtypene A, B, O og AB, avhengig av om man har en, ingen, eller begge egenskapene A og B.
Blodtype O finnes hos 40 % av den norske befolkning, A hos 48 %, B hos 8 % og AB hos 4 %.  

I Rh- systemet finnes blodtype Rh+ (positiv) og Rh- (negative). Blodtype Rh+ finnes hos 85 % av den norske befolkningen, 15 % er Rh -.  

Det har ingen helsemessig betydning hvilken blodtype du har, men ved en blodoverføring må blodtypene til giver og mottaker passe sammen.
 
HEMOGLOBIN
Hemoglobinets oppgave er å frakte oksygen til vevene.  
Nederste referansegrense for menn for å gi blod er 13,5 g/ dL (93 %).
Nederste referansegrense for kvinner for å gi blod er 12,5 g/ dL (86 %).  

Jern er en viktig del av hemoglobinet. Det er det røde proteinet som gir de røde blodlegemene farge.
Ved hver blodgivning mister man noe jern. Det er viktig å erstatte dette jernet ved å spise de jerntabletter du får utdelt ved hver blodgivning. 

FERRITIN
Ferritin et mål på størrelsen av jernlageret. Det er ikke farlig å ha ”lav Ferritin”. Det er først når det er for lite jern til produksjon av hemoglobin du vil få lav hemoglobin For å unngå dette måles derfor ferritin minimum 1 gang / år. Dette følges opp av blodbankpersonell.

Referanseområde menn: 20 – 300 µg/L Referanseområde kvinner: 15 – 200 µg/L

TROMBOCYTTER (blodplater):
Trombocytter (blodplater) er de minste cellene som sirkulerer i blodbanen. Finner de skade i åreveggen (blødning) reagerer de i løpet av mikrosekunder og reparerer skaden og stopper blødningen.  

Referanseområde menn 145 – 348 x 109/L Referanseområde kvinner 165 – 387 x 109/L  

VIRUSTESTER:
Smittetester: Syfilis, HIV, Hepatitt A, B og C og Parvovirus B19.

Nye blodgivere testes på Syfilis, HIV, Hepatitt B og C.
Ved hver blodgivning testes det for HIV, Hepatitt A, B og C og Parvovirus B19.

HIV: Smitte med HIV (Human Immundefekt Virus) gjør at man etter en kortere eller lengre periode utvikler sykdommen AIDS. Viruset angriper de hvite blodlegemene (lymfocyttene), som er en viktig del av immunforsvaret vårt.  

Hepatitt B: Smitte med Hepatitt B viruset kan etter 3-4 måneder gi leverbetennelse. Den smittete får som oftest gulsott. Dette kan forsvinne igjen etter 3-6 måneder og man er da frisk igjen. I noen tilfeller kureres ikke leverbetennelsen fullstendig og viruset forblir i kroppen.  

Hepatitt C: Smitte med Hepatitt C gir sjelden sykdomstegn, men viruset forblir i kroppen.  

Syfilis er en kjønnssykdom forårsaket av en organisme som heter treponema pallidum. Dette kan behandles med antibiotika.

Parvovirus B19 blir også kalt den femte barnesykdommem og er en virussykdom som hovedsaklig rammer barn, men voksne kan også bli smittet.
B19 smitte kan overføres fra gravide til fosteret og forårsake fosterskade

Hepatitt A er en virussykdom som gir leverbetennelse og som kan smitte gjennom blodoverføring selv om dette er veldig sjelden.

Det tar 3-6 uker fra smittetidspunkt til vi kan påvise antistoffer i blodet. Det er derfor du blir satt i pause (karantene) hvis du via spørreskjema havner i det vi kaller risikogruppe.  

Skulle vi oppdage noe unormalt med prøvesvarene vil du bli kontaktet av lege eller bioingeniør tilknyttet blodbanken. Analysene utføres med metoder som er svært følsomme, og de kan av og til gi utslag selv om man ikke er smittet. (”falske positive svar”)